Rammebetingelsene for næringseiendom er i rask endring. Kravene fra EU og norske myndigheter skjerpes, strøm- og effektprisene blir mer volatile, og energikvalitet får stadig større betydning i bankenes vurdering av eiendom.
Samtidig ser vi, både i markedet og i byggene vi selv følger opp, at eiendommer med god teknisk kvalitet, riktig måling og styring, og fornybar oppvarming står bedre rustet for utviklingen.
EU-taksonomien er relevant for norske selskaper, og investorer og banker stiller økte krav til dokumentasjon av blant annet klimatilpasning og energieffektivisering. Samtidig stiller CSRD krav til rapportering av klimagassutslipp for virksomheter som omfattes av regelverket.
Det reviderte bygningsenergidirektivet (EPBD) innebærer strengere krav til dokumentert energidata og energiytelse. I Norge ble også energimerkeforskriften revidert i 2026, med oppdatert beregningsstandard og egen vekting for fjernvarme.
En særlig aktuell frist er 1. oktober 2026. Virksomheter som omfattes av den nye energikartleggingsforskriften skal innen denne datoen ha gjennomført energikartlegging og rapportering. Kravet gjelder virksomheter med et gjennomsnittlig energiforbruk over 2,5 GWh de siste tre årene. I etterkant skal det utarbeides en konkret plan for gjennomføring av tiltak. Innføring av energiledelse i det enkelte foretak blir mer og mer relevant.
Energikvalitet er ikke lenger bare et miljøspørsmål. Det får også større betydning for finansiering av næringseiendom.
Bankene skal i økende grad vurdere energieffektiviteten til eiendommene de har som sikkerhet. Vi ser at energimerke og planer for energieffektivisering får betydning for lånebetingelsene. Bygg med lav energikarakter kan blant annet møte strengere finansieringsvilkår, mens banker også tilbyr transisjonslån der betingelsene knyttes til gjennomføring av avtalte energieffektiviseringstiltak.
Samtidig gjør mer volatile strøm- og effektpriser det stadig viktigere å kunne styre når og hvordan bygget bruker energi. Bygg som kan regulere effektbruken gjennom eksempelvis varme- og kjøleanlegg, batterier eller elbillading, kan redusere eksponeringen mot prissvingninger.
Erfaringen fra egen forvaltning viser at bygg som følges tett opp med god måling og aktiv styring, presterer bedre.
Gjennom tett oppfølging av driftere og forvaltere, energifaglig veiledning og opplæring i bruk av energioppfølgingssystem (EOS) og SD-anlegg, bidro Borg i 2025 til 5 prosent lavere energiforbruk på tvers av porteføljen vi forvalter. Blant byggene som sparte energi, var reduksjonen 9 prosent.
Behovsstyring er et godt eksempel. Når varme, kjøling og ventilasjon tilpasses det faktiske behovet i bygget, kan energibruken reduseres uten at det går på bekostning av inneklima eller komfort.
Den reviderte energimerkeforskriften gjør også varmepumper og fjernvarme mer aktuelle. Bygg med slike løsninger kan løftes en til to energikarakterer, avhengig av bygget og løsningen.
Varmepumper kan redusere energibruken til oppvarming med 50–70 prosent, med en nedbetalingstid på rundt 8–15 år. Om bergvarme, sjøvann eller luft-vann er riktig løsning, avhenger blant annet av tomt, energibehov og lønnsomhet og bør vurderes konkret for hvert bygg.
Enova har flere støtteordninger for yrkesbygg. To av de mest aktuelle er støtte til varmesentraler og forbedring av energitilstanden i eksisterende yrkesbygg.
Støtten til varmesentraler omfatter blant annet ulike varmepumpeløsninger, fjernvarmesentraler og konvertering til vannbåren varme. For større energioppgraderinger kan ordningen for forbedring av energitilstand dekke tiltak som etterisolering, vinduer, varmegjenvinning, ventilasjon, belysning og fornybar energi. Enova kan dekke inntil 25 prosent av de totale kostnadene, begrenset oppad til 10 millioner kroner.
Borg bistår gjennom hele prosessen, fra kartlegging av krav og energitilstand til valg og dimensjonering av løsning, søknad om Enova-støtte og oppfølging i drift.
Våre fagmiljøer innen energi og miljø og prosjekt kan blant annet bistå med energirådgivning og beslutningsgrunnlag, Enova-søknader, teknisk prosjektering, anbudsinnhenting og kontrahering, byggeledelse, overlevering og dokumentasjon.
Det gir byggeier en koordinerende part fra kartlegging og støttesøknad til ferdig installert anlegg og videre energioppfølging.
Ta kontakt med Bjørge for en vurdering av tiltak som kan redusere energibruken, forbedre energimerket og gjøre eiendommen bedre rustet for fremtidige krav.